Vekstenes liv og den åndelige verden
"De forskjellige sannheter i Skriften er for den åndelige verden hva naturens tilganger er for vekstenes liv.
Anta at gårdbrukeren innen sitt område skulle gjøre som teologene har gjort med kristendommen. Hvordan skulle det for eksempel gå om en gårdbruker sa: Jeg anser at solen er livets kilde for vekstene. Derfor holder jeg meg til den. Jeg skal forkynne dette, og vi skal danne en bevegelse som på en mer effektiv måte enn hittil betoner solens betydning for vekstenes liv.
En annen sa: Jeg anser at regnet og det at jorden får vann er det viktigste av alt. Jeg mener at den siden av vår næring er blitt altfor lite betonet, og derfor setter jeg i gang en bevegelse som ivaretar behovet av dette og bekjemper bristen på dette område.
På samme måte gjorde andre bønder. En valgte jordens vekstkraft og gjødslingen som spesialitet, en annen samlet all sin interesse omkring sæden og evnen til å spire, og hver og en betonte sin teori på bekostning av de andre. Verst av alt ville det bli om de senere praktiserte det de lærte. En lot sin grøde få sol, men lite av alt det andre som er viktig, en annen gav grønnsakene sine bare vann osv.
Noe så vanvittig har en vel ikke engang tenkt seg innenfor dette område. Det er opplagt. Om noen gjorde forsøk i denne retning, så ville vedkommende snart bli ført ut fra sin villfarelse og gå tilbake til den mangfoldighet som Skaperen har utrustet naturen med.
Men teologene bryr seg ikke om at de plukker i stykker det forsørgelsessystem som Gud har gjort i stand for at det åndelige livet skal vokse og utvikle seg.
Guds menighet, hans universelle ecclesia, må nøye seg med å bli avskjermet fra disse guddommelige sannheter alt etter lærefedrenes og kirkesamfunnenes trosbekjennelser. I stedet for å la den guddommelige sannheten med all sin mangfoldighet og de for det åndelige livet så vesentlige «næringsemner» få komme de kristne til del, så gir en dem avgrenset kost, en slags religiøs diett, som kalles for «den sunne lære». Slik gjør en med de åndelige goder som er like rike som de som fyller naturens store forrådshus.
Det tragiske er at mennesker med et begrenset lys over de hellige skrifter skal påta seg en så delikat sak som å komponere en kristen trosbekjennelse. Det er derfor vi har så mange trosbekjennelser. Ingen har tatt med seg h e l e sannheten. Derfor kommer det alltid et menneske lenger fram i tiden som ser en ny side av denne, noe forgjengeren ikke så. Og så blir det ytterligere en trosbekjennelse, en ny inngjerding som skiller den ene gruppen kristne fra den andre.
Hvis det oppstod et menneske med fullkomment lys over bibelordet, hadde han muligheter til å forsøke å trekke ut fra Skriften alle dens sannheter og systematisere dem. Det hadde kanskje den fordelen at bibelordet ble mer oversiktlig og lettere å forstå. Men det er ikke noen som har et slikt lys, og det kommer heller ingen som får det.
Paulus har fastslått dette. Han sier: «For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis få ende,» 1. Kor. 13,9-10.
Ettersom ingen har det fullkomne lyset over Guds ord, bør ingen forsøke med utgangspunkt fra Bibelen å lage en trosbekjennelse som gjør krav på å framstille dens innhold.
En av de sørgelige følgene av disse trosbekjennelser er at de hindrer Guds folk i å gå framover og oppleve vekst i spørsmål om bibelske sannheter. Med en begrenset trosbekjennelse har en fastslått hvor langt en vil gå. Den bibelsannhet en samlet sin bekjennelse omkring, blir på denne måten en sperring, som hindrer den troende i å komme videre."
Denne tekst kom mig i hænderne, da jeg en skønne dag i denne måned fulgte min kone ind i en genbrugsbutik i Asker/Norge og så en bog, hvis forfatter jeg havde hørt om for mange mange år siden på Bornholm, da en svensk student fortalte mig at han engang havde boet i Stockholm i et hus, som tidligere var beboet af Lewi Pethrus. Desuden var jeg bekendt med en sangtekst fra Lewi Pethrus, som er blevet oversat i mange sprog og som jeg kendte i en tysk version. Her den oprindelige svenske version: https://m.youtube.com/watch?v=hAYY86RDmOg
Denne sang blev til under trange kår, som det jo ofte er, når man læser om verdens smukkeste salmers oprindelse. Her lidt om baggrunden: https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Löftena_kunna_ej_svika
Og her teksten: http://www.hymntime.com/tch/non/sv/loftenak.htm , men for at kunne læse hele teksten er denne version nok mere egnet: http://www.cyberhymnal.org/non/sv/loftenak.htm
Da jeg åbnede bogen i genbrugsbutikken, var det på siderne 64/65; jeg købte bogen for 30 norske kroner og har her citeret netop de sider, som jeg kom i kontakt med ved første øjekast: Lewi Pethrus, Brytningstider - seierstider, Filadelfiaforlaget/Bergen 1971, s. 64-67.
